Denne uken møttes et utvalg av verdensledere for å lage en global plastavtale for å redusere forurensning av et av verdens farligste materialer. Under ledelse av Norge og Rwanda har 66 land, sammen med EU, uttrykt et ønske om å redusere den totale mengden plast på jorden ved å kontrollere design, produksjon, forbruk og avhending av plast.
Et slikt møte virker kanskje fjernt fra vårt daglige liv, men det er hverdagslige produkter som står sentralt i forhandlingene. Noen typer plast er verre enn andre og har unik påvirkning i ulike deler av verden. I dette innlegget ser vi på fem av de verste problemene vi står overfor i dag.
Plastposer og engangsemballasje i Indonesia.
Plastposen ble ekstremt populær i hele Asia, først og fremst på grunn av Unilever på 1980-tallet. Plastposer ble brukt for å selge mat og hygieneprodukter i mindre og mer håndterbare mengder. Da disse produktene ble tilgjengelige på markedet, erstattet de mer bærekraftige systemer hvor man kunne kjøpe produkter i løsvekt, bruke og emballasje flere ganger. Resultatet er at det nå selges omtrent 5,5 millioner små plastposer hver eneste dag, kun for vaskemiddel i landet. Hver innbygger produserer 4kg plastavfall i året, ifølge organisasjonen Plastic Diet.
Plastposer med Unilever vaskemidler på salg: 5,5 millioner selges hver dag i Indonesia. Bilde: Dinuka Liyanawatte/Reuters
Problemet er at posene har en flerlagskonstruksjon, som er laget av plast og metall. Dette gjør at det er nesten umulig å resirkulere. Mange av slike typer poser havner i naturen, hvor de tetter igjen avløpene og bidrar til flom. Dette er på grunn av overbelastede avfallssystemer og søppeldynger. Det hender også at avfallet brennes som matlagingsbrensel, som gir utslipp av giftige kjemikalier og forurenser luft og mat.
Klær av polyester, Ghana og Kenya
Vi tenker ikke alltid at klær er plastforurensning. Likevel er mellom 60 og 70% av tekstiler laget av syntetiske fibre som for eksempel polyester. Dette blir et problem når klærne havner på ukontrollerte søppelfyllinger i land som Ghana og Kenya. Disse landene tar imot brukte og usolgte klær fra EU og Storbritannia. En undersøkelse av Changing Markets Foundation avslørte at opptil halvparten av disse plaggene i Kenya blir kastet, ofte fordi de er for ødelagte til å brukes.
Brukte fast-fashion klær som råtner på et åpent deponi i Accra, Ghana. Foto: Muntaka Chasant/Rex/Shutterstock
Når klærne kastes på åpne søppeldynger, brytes materialet gradvis i mindre biter og forurenser jorden og elver som ligger i nærheten. «Handelen med brukte klær fra det globale nord til det globale sør er i stor grad eksport av plastavfall,» sier Urška Trunk, senior kampanjeleder i Changing Markets Foundation.
Globalt sett så resirkuleres mindre enn 1% av tekstilen som blir produsert. Trunk er svært bekymret over denne trenden, hvor bruken av syntetiske fibre økes for hvert år. Et av merkene de har diskutert i rapporten deres er Shein, som har tenåringer og unge voksne som hovedmålgruppe. Ifølge Changing Markets Foundation er Shein en av de merkene med høyest andel syntetiske fibre i produktene deres. Fire femtedeler av materialene deres er laget av tekstiler som er basert på fossile brensler.
“Plastmote er et problem og det må håndteres ved kilden” –Trunk
Shein har svart at “vi er forpliktet til å kontinuerlig forbedre våre bærekraftspraksiser”, de la til at de jobber med å anskaffe fibre som har lavere påvirkning på miljøet, og bruke overskuddsmaterialer fra andre klesprodusenter og gå over til å bruke 31% resirkulert polyseter i sine plagg.
Tekstilavfall forurenser strandlinjen ved Jamestown i Accra, Ghana. Foto: Misper Apawu/AP
Plastflasker, De Karibiske øyer
Hvert eneste år dukker det opp engangsflasker i plast som en av de mest innsamplede gjenstandene under Ocean Conservancys internasjonale strandrydding (ICC): Spesielt i Karibia, hvor det er anslått at det finnes 2000 plastgjenstander per kilometer, 20% av disse er engangs-drikkeflasker. Data fra ICC viser at frivillige i Trinidad og Tobago alene samlet inn 86 410 plastflasker i 2022 og 2023.
Forbruksmønstre, sammen med overgangen fra gjenbrukbare glassflasker til engangsflasker av plast kan være forklaringen til den store forurensningen i Karibia. Mye plast fra andre kilder skylles også opp på Karibias strender. Samtidig øker produksjonen fra selskaper som Coca-Cola, som selger over 100 milliarder plastdrikkeflasker årlig. En studie basert på 1 576 merkevareanalyser i 84 land fant at 11 % av det totale merkede plastavfallet stammet fra Coca-Cola, mer enn noe annet selskap.
Plastavfall vasket opp i Karibien ved Turneffe-atollen, utenfor kysten av Belize. Foto: WaterFrame/Alamy
Coca-Cola svarte at de i flere karibiske land “jobber med tiltak for å øke resirkuleringsratene gjennom pågående prosjekter”.
Tetra pak, Vietnam
I en hverdag som stadig fylles med mer plast, kan det kjennes fint ut å skylle og brette sammen kartonger fra melk, pastasaus og suppe, og sende dem til resirkulering. De fleste av disse kartongene lages av det multinasjonale selskapet Tetra Pak. Men, under papirtrykket skuler det seg et komplekst lag av papir, metall og plast. Slike produkter, som er satt sammen av flere ulike materialer, er ekstremt vanskelige å behandle og resirkulere. De globale resirkuleringsratene for Tetra Pak ligger på rundt 25%.
Aluminium fra Tetra Pak-kartonger ved Dong Tien papirgjenvinningsanlegg, Ho Chi Minh-byen, Vietnam. Foto: Francesco Brembati/The Guardian
Likevel hevder selskapet at disse pakkene er “enkle å resikrulere”. I 2018 gjennomførte The Guardian en undersøkelse i Vietnam som avdekket resirkuleringssystemer som var dårlig utstyrt for å håndtere det komplekse materialet, i tillegg til begrenset avfallshåndtering. I land som dette så forsøpler kartongene fra Tetra Pak strendene eller så brennes de. En talsperson fra Tetra Pak svarte at pakkene deres “kan og blir resirkulert der innsamling, sortering og resirkuleringsinfrastruktur finnes i stor skala”. Selskapet la til at de i Vietnam jobber for å nå myndighetenes mål om 15 % resirkulering av kartonger og siden 2018 har investert i lokale fabrikker for å øke resirkuleringskapasiteten.
Våtservietter i Storbritannia
Hvert år kastes det 11 milliarder våtservietter i Storbritannia. Dette hverdagslige symbolet på personlig hygiene har faktisk en svært forurensende bakside. Mange våtservietter er laget med syntetiske fibre som polyester, som tar flere år å bryte ned. Når de kastes i toalettet, samler de seg i kloakken hvor de legger seg sammen med fettog annet avfall. Dette danner gigantiske blokkeringer som kalles for “fettberg” Et eksempel er det 35 tonn tunge fettberget som ble fjernet fra Londons kloakksystem i mai. I fjor fjernet Marine Conservation Society (MCS) 21 000 våtservietter fra strender i Storbritannia og Kanaløyene.
Våtservietter kastet på en strand i Cornwall. Det vil snart være ulovlig å selge plastinfunderte våtservietter i Storbritannia. Foto: Marine Conservation Society/PA
I 2024 vedtok den britiske regjeringen en ny lovgivning som forbyr våtservietter med plast. De gir produsentene 18 måneder for å endre produktene sine. Mange produsenter har allerede endret produktene sine slik at de ikke inneholder plast som følge av lovgivningen. Imidlertid vil Storbritannia fortsatt tillate bedrifter å produsere våtservietter som inneholder plast for å eksportere dem til utlandet, hvor de har svakere reguleringer på disse produktene.